Deutsches Rechtswörterbuch (DRW): Losjünger

Losjünger

, m.

alleinstehender Eigenmann (I) ohne eigenes Land und ohne Hofzugehörigkeit
  • S. villicus cum familia et losjungeren iii m.
    1265 MünsterUrkS. VII 272
  • 1265 WestfUB. III 383
  • mansionariis et hominibus, qui wlgariter losjungere seu enlucke lude vocantur
    1283 Niesert,Beitr. I 304
  • omnes ad hoc officium pertinentes sunt mansionarii, sunt losjüngere 
    1291? HannovGelAnz. 3 (1753) Sp. 1372
  • mit al den lůden de dar in behoret, dat sin besetene oder vnbesetene, ofte eynlucke lůde de dar hetet losjunghere 
    1324 Niesert,Beitr. I 300
  • dale tynspenninge, quos denarios dabunt servi non habentes proprias mansiones nec uxores legitimas et dicuntur losiungere 
    14./15. Jh. CTradWestf. II 192
  • Anf. 15. Jh. CTradWestf. II 121