Deutsches Rechtswörterbuch (DRW): Sedelgut

Sedelgut

, n., Siedelgut, n.

wie Sedelhof 
bdv.: Salgut, Sattelhof
  • quod bona dicta zedelguet sita in perrochia alicuius ecclesie ad duplex convivium pro duabus vicibus ... anni, quod werscap dicitur, tenentur ipsius ecclesie proprio sacerdoti
    1309 WestfUB. VIII 174
  • undecim marce denariorum ... de censibus et bonis, dictis zedelgůet ... singulis annis et in perpetuum ... capitulo persolventur
    1332 XantenUB. 430
  • woer dat unse amptlude doet kundigen eyn graven offt een waken, daer en is eyn recht zetellguet nijcht schuldich to waken offte to graven
    1521/29? TwentheLR. 50
  • [erbtheilungen:] so viel vnsere lehenguͤter, sidelguͤter, schatzguͤter vnnd dienstguͤter ... belanget, soll vnser derwegen hievor außgangener ordnung gelebt ... werden
    1597 Meurer,Liberey IV 89
  • die landguͤter sind ... nach den ... contracten, vermoͤge deren sie von groͤßern guͤtern abhaͤngen, laß-, meyer-, churmedige-, hoffheurige-, land-, siedel- und erbbestands- oder erbpachts-guͤter 
    1758 v.Justi,Staatsw. I 527